Jeg setter opp strategien, tenker, svetter og hjertet banker. Så fort man kommer over en viss magisk grense vet man at man nå har alle muligheter til å ta den fantastiske rekorden. Men jobber, stresser og tenker. Så ryker man. Plutselig. Av en eller annen grunn ble klossene for store og feltet for lite. Rekorden røk, og skuffelsen er tilstede.
Og man starter på nytt..
Jeg kan ikke tenke meg noe som passer bedre til setningen "så enkelt, så genialt". Jeg klarer nesten ikke beskrive tetris så fantastisk er det. Ett brett, noen klosser. Vips, du har tidenes mest populære dataspill. Om det var noe matematikeren Aleksei Pazjitnov var klar over da han oppfant spillet i 1985 er jeg usikker på. Ei heller om han visste hvor vanedannende det kan være.
Tetris er egentlig umulig å beskrive. Jeg klarer heller ikke skrive så mye om det. Jeg skulle ønske jeg hadde en eller annen utrolig strategi eller teknikk, men det har jeg ikke. Jeg skulle også ønske at jeg hadde en fantastisk historie om spillets opphav, eller hvertfall en liten konspirasjonsteori som inneholdt FBI, Nixon og kommunismen. Men det har jeg heller ikke. Alt jeg kan si er at tetris er fantastisk, rett og slett.