Noe av det artigste, og skumleste jeg vet om, er å tenke på at man om så og så lenge, så aner man ikke hva man gjør, eller hvordan man har det.
Jeg tror jeg trygt kan si at jeg er i en slik tanke nå. Om 6 dager bor jeg i London. Hvordan jeg bor, hva slags folk jeg treffer, og egentlig alt annet er det kun fantasien som kan se for seg akkurat nå. Jeg syns egentlig det er litt kult.
For noen dager siden spurte en kompis om jeg hadde noen spesiell grunn til å dra. Mange som flytter bort slik har jo ofte en litt artig grunn til det. En slik grunn som lett kan bli en rød trød i hvilken som helst film. Jeg har egentlig ingen grunn. Jeg flykter ikke fra noe, Jeg er ikke på rømmen og jeg har det jo egentlig ganske fint her hjemme. Jeg tror egentlig at grunnen min blir at jeg føler det er fint å prøve noe nytt, og at det er noe som kan vise seg å være bra. Jeg får jo en utdannelse, og er jeg heldig får jeg til og med en jobb til slutt!
Så, nå sitter jeg egentlig med følelsen av å glede og å grue seg samtidig. Du kjenner til den? jeg syns den er litt artig, som en ekstrem form for spenning rett og slett. Hva kan jeg si? jeg gleder meg!
Om 6 dager har jeg egentlig litt lyst til å gjøre dette om til en Londonblogg samtidig som det er en blogg om ingenting. Det er tross alt ingenting som får dagene, og verden til å fortsette ut i det uendelige.