Jeg eier ikke musikalt-talent. Det har jeg innsett. Jeg er så dårlig til å synge at jeg ikke husker sist jeg i det hele tatt sang alene. Gitar er for meg kun en "ting" der man skal slå på noen strenger. Blokkfløyte virket ganske enkelt, til jeg skjønte at man skal holde over noen hull og lage en eller en form for tone. Kontrabass, bare navnet får meg til å avstå. Fiolin sa du? holde i to ting, konsentrasjon, holde grep med fingrene? Tror ikke det nei. Og Bongotromme? Motorikken passet ikke helt inn der heller..

Jada, jeg er elendig. Til tross for det så er jeg ubeskrivelig fascinert av intrumentet munnspill. Så lite og handy. Så sjarmerende. Hvem kan bli sur på en person som spiller munnspill? Munnspill er nesten humor. Jentene forelsker seg alltid i han som spiller gitar, men hvordan er det med han som drar frem munnspillet på nach?

Jeg mener at munnspillet er undervurdert, og at det får  for lite spalteplass, sammen med tetris. Den dagen forsiden til VG er delt med munnspill og tetris, skal være den beste dagen i mitt liv.         

Lite som opptar meg sier du? Ingenting opptar meg sier jeg da. Men ingenting er også noe, nemlig ingenting.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende